Jeg savner familien min, det er vanskelig å hele tiden hilse på nye folk, ingen virkelig kjenner deg her, matte er sykt vanskelig på engelsk, skolen generelt er veldig krevende, sporter er mye jobb og arbeid, jeg liker ikke alltid maten, snakke engelsk hele tiden blir litt slitsomt i lengden, å jeg prøver mitt beste hele tiden, men det er ikke alltid bra nok.
Å komme til et nytt sted, med helt nye folk er krevende. Som utvekslingsstudent drar du helt alene til et nytt sted hvor ingen snakker ditt språk og ingen forstår virkelig hvordan du har det.
Det er krevende og det tar mye energi.
Dette må ikke missforstås fordi jeg har det kjempe bra og har fått en perfekt familie og alt er egentlig veldig bra. Men jeg savner ski, Norge, familien min og alt det der. Og det er nok sånn dette året kommer til å bli har jeg nå innsett.
Jeg skriver også dette for de som vurderer å være utvekslingsstudenter, fordi jeg var ikke forberedt på at jeg skulle føle det slik. De sa det hele tiden på møter osv.. at vi kom til å få hjemlengsel og ha et par perioder hvor du bare vil dra hjem, og jeg tenkte, det kommer ikke til å skje med meg. Jeg har ønsket meg dette året så utrolig lenge og et år vekke kommer til å gå bra.
Jeg har fortsatt ikke hatt noen sterk grad av hjemlengsel, men savn. Og jeg anser det som to forskjellige ting. For selvfølgelig savner jeg familien min og jeg kunne ønske de var her, men jeg har ikke lyst å avslutte året og dra hjem. Det er sånn jeg ser på det, for andre betyr kanskje hjemlengsel noe helt annet. Hva vet vel jeg. Men poenget var at dere kommer til å savne familien deres, venner og samfunnet, uansett. Det er kanskje ikke en dårlig ting, jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at akkurat nå er det litt tungt, men det går nok over snart..
Jeg håper alle dere der hjemme fortsatt har det super bra.
- Malin
Sånn er det Malin. Tøffe tak der i utlandet altså. Dette er noe av det livet handler om; alt er ikke så flott som det ser ut som, og ingenting kommer gratis. Det er selvfølgelig litt tungt å oppdage dette, at alt ikke er like lett, men det er det ikke for noen andre heller. Året du nå er igang med er et tøfft år som krever mye jobbing, pugging og lesing. Men det er selvfølgelig viktig å ha det morro mens man holder på. Når jeg studerte i Bergen var det mye forelesninger og lesing, men det var også mye gøy også. Viktig å ikke slutte å leke. Arne H, som har bodd i både Hong Kong og New York fortalte at for barna hans var ikke skolen alltid like lett. Skolene var veldig forskjellige fra de norske, og for den yngst var faktisk den norske skolen den vanskeligste å begynne på når hun kom hjem. Mye mer bråk og alt for lite fag! tenk det!. Men det han sa var at det er de to første månedene som er de værste. Det i "falle inni" det amerikanske systemet tar litt tid. Folkene der er ikke akkurat som oss nordmenn, på godt og vond. Du er veldig heldig som har fått en så fin vertsfamilie. Tross alt kunne det vært skikkelig kjipt hvis de hadde vært helt bananas! he he. Du får krumme nakken og sprake ifra veggen. Det er slik jeg har det når jeg setter igang med en ny tvserie. Den kommer ikke av seg selv, får å si det med et klisjeeutrykk! Dette går bra, men kun hvis du går inn for det 100% og ikke glem å le og ha det gøy underveis.
SvarSlettMasse klemz fra paps! :-D