torsdag 20. juni 2013

Hjemme igjen

Nå har jeg vært hjemme i nesten to uker og alt føles som før, det føles egentlig aldri som jeg dro. Det er litt trist når jeg ser hvor lett det er å glemme at jeg faktisk var borte i 10 måneder. Livet mitt i USA er liksom en helt annen del av meg, og det er vanskelig å forklare hvordan det føles.
Jeg vet ikke om det er en bra ting eller ikke at alt er som vanlig her hjemme, jeg var veldig redd for at søsteren min ikke husket meg like godt lenger og sånn, så jeg er jo veldig glad for at det ikke har forandret seg. Men jeg syntes det er skremmende hvor langt unna det føles det livet jeg levde bare 2 uker siden.
Jeg snakker fortsatt med vennene mine og vertfamilien min hele tiden, men tidsforskjellen gjør det også litt vanskelig.
Uansett, det er utrolig deilig å være hjemme og det er topp å få sove i egen seng igjen. Jeg kunne bare ønske at den andre halvdelen av meg ikke var så langt unna. Men sånn er det bare, det er hvertfall bra at det ikke er for lenge til jeg får se dem igjen, og denne gangen med hele min familie også.
Jeg gleder meg helt utrolig til å vise min familie hvordan og hvor jeg bodde der og det blir like morsomt å vise mine amerikanske venner og familie hvordan og hvem jeg egentlig lever med og har vokst opp med.

Nå er det bare 10 dager igjen til spania og jeg gleder meg skikkelig så det blir bra! :D

-Malin

fredag 7. juni 2013

Da er dagen kommet

Nå sitter jeg i stua med en klump i magen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, alt virker bare så veldig rart. 1 August 2012 forlot jeg Norge og familien min på Gardermoen, 4 August 2012 ankom jeg Springfield, Illinois i det minste flyet jeg noen sinne har flydd. 7 Juni 2013 er alle koffertene mine pakket og jeg skal starte turen min hjem igjen på et like lite fly som jeg ankom. Jeg har nå vært her 307 dager og det føles virkelig ut som et hjem. Å forlate alt her blir utrolig vanskelig, jeg har allerede sagt hadet til alle vennene mine og det var tøft nok. I dag blir en vanskelig dag. Men jeg er glad for det. Jeg er glad for at det blir vanskelig, tungt og trist idag, for det betyr at jeg virkelig har hatt et bra år her. Og det har jeg.
Noen høydepunkt og noen lavpunkt har det jo vært, men jeg tror alle har en liten bergogdalbane i løpet av et år, det er hvertfall veldig vanskelig å være glad og alt er tipp topp hele tiden iløpet av et helt år.
Det som jeg er veldig glad for er at det nå virker som at alle de positive og gode stundene overveier de triste og vanskelige. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fikk oppleve dette året. At jeg fikk så utrolig gode venner og en så fantastisk vertsfamilie. Jeg føler meg kjempe heldig og dette året er et år jeg aldri vil glemme. Vennene mine her planlegger allerede å komme å besøke meg, mens jeg lager planer om å komme tilbake. Maggie, min bestevenninne informerte meg i går kveld om at hun startet en "Send Maggie to Norway" sparebøsse.

Dette året har bare vært helt fantastisk og jeg vil takke alle som var en del av året mitt her. I løpet av mitt opphold her tror jeg at jeg har lært mye. En ting er sikkert og det er at jeg har vokst fra mine negative opplevelser her.


Her er året mitt satt sammen. Det har vært et fantastisk år og igjen takk alle sammen!

Nå må jeg dobbel sjekke at jeg har fått med meg alt i kofferten. Ser deg imorgen Norge!!


STOR KLEM FRA MEG!!!!

lørdag 1. juni 2013

Graduation

Forrige fredag, 24, Mai var dagen som jeg alltid har drømt om endelig her. Jeg har alltid vært den jenta som elsket tv-serier og filmer om det Amerikanske tennåringslivet og å få Graduate med Cap og Gown og kaste den hatten opp i været. Og endelig var det min tur, det var noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve og jeg er så utrolig glad for at jeg fikk oppleve dette øyeblikket med mine beste venner og amerikanske familie. Det gikk over så alt for fort, men minnene fra den timen i gymsalen kommer jeg aldri til å glemme.
Det var veldig organisert og vi hadde øvd mye i forvegen, det var viktig at hver gang vi snudde oss måtte vi snu med en 90 degree angel og ja det var mer regler enn jeg trodde det skulle være.

Uansett, det var et fantastisk øyeblikk, Kyle og Heather var top 2 av klassen vår og ble derfor de to som gav student talene. De begge gjorde en kjempe jobb og ja alt var rett og slett bare veldig bra.

Her mottar jeg mitt diploma 

Maggie og meg

Abby og meg

Carol, Lauren, Heather, Maggie, meg og Abby

Vertsfar og mor

Vertsbrødre

Resten av helgen besto av stress og mye kjøring fra graduation-party til graduation-party. Og familien var også på Camping denne helgen så ja, en lang, stressende og utrolig morsom helg :) 

Alt i alt var denne dagen bare helt fantastisk og jeg ville ikke byttet disse minne for noe.Er utrolig glad og takknemlig for at jeg fikk muligheten til å gjøre dette, så takk til alle som var med på å la dette skje!

Og i går var det Tanners College Graduation så her er familie bilde fra det



I dag er det akkurat 6 dager til jeg reiser hjem og bare 7 dager til jeg er hjemme med min fantastiske familie. det er en veldig bittersweet følelse, det blir forferdelig å reise fra alt her, men det blir utrolig deilig å komme hjem til familien min igjen!


KLEM FRA MEG =)