Nå har jeg vært hjemme i nesten to uker og alt føles som før, det føles egentlig aldri som jeg dro. Det er litt trist når jeg ser hvor lett det er å glemme at jeg faktisk var borte i 10 måneder. Livet mitt i USA er liksom en helt annen del av meg, og det er vanskelig å forklare hvordan det føles.
Jeg vet ikke om det er en bra ting eller ikke at alt er som vanlig her hjemme, jeg var veldig redd for at søsteren min ikke husket meg like godt lenger og sånn, så jeg er jo veldig glad for at det ikke har forandret seg. Men jeg syntes det er skremmende hvor langt unna det føles det livet jeg levde bare 2 uker siden.
Jeg snakker fortsatt med vennene mine og vertfamilien min hele tiden, men tidsforskjellen gjør det også litt vanskelig.
Uansett, det er utrolig deilig å være hjemme og det er topp å få sove i egen seng igjen. Jeg kunne bare ønske at den andre halvdelen av meg ikke var så langt unna. Men sånn er det bare, det er hvertfall bra at det ikke er for lenge til jeg får se dem igjen, og denne gangen med hele min familie også.
Jeg gleder meg helt utrolig til å vise min familie hvordan og hvor jeg bodde der og det blir like morsomt å vise mine amerikanske venner og familie hvordan og hvem jeg egentlig lever med og har vokst opp med.
Nå er det bare 10 dager igjen til spania og jeg gleder meg skikkelig så det blir bra! :D
-Malin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar