wæææ tiden går så fort

I dag er det akkurat 1 måned til jeg forlater vakre Illinois og drar hjem. Det har gått utrolig fort, selvom gjennom noen perioder det føltes ut som at tiden sto stille og alt jeg ville var å dra hjem så har dette året vært utrolig.
Jeg gruer meg selvfølgelig til å forlate alt her, men å se familien min igjen høres ganske bra ut også! Jeg gleder meg utrolig til å se alle igjen, sove i min egen seng og spise norsk hjemmelagd mat.

Som jeg sa, dette året har vært fantastisk, jeg kunne ikke ha spurt for noe mer. Nå har jeg en familie i et annet land, et annet kontinent som jeg vet vil alltid være der for meg og som betyr så ufattelig mye for meg. Jeg har venner her som jeg aldri vil glemme, forhåpentligvis fortsetter vi å være bestevenner etter dette.
Det er ikke noe å ta forgjeves å få så gode venner, å dra til et annet land å bli så godt tatt imot og kjent med så mange folk er utrolig. Jeg har vært veldig heldig.

Tiden flyr og nå er det bare 4 helger igjen til jeg drar. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få tid til alt på så kort tid og det er litt skremmende. Men tiden går og det er ingen ting å gjøre med det.

Forrige helg tilbrakte jeg bare med venner og familie, vi dro på shopping og hadde sleep-overs. På søndag var det v-far's bursdag så vi dro ut for å spise på en restaurant hvor du lagde din egen mat, de hadde kjøleskap med kjøtt, så du bare tok det derifra og stekte det selv på en stor grill midt i rommet. Det var artig.
Ellers så prøver jeg bare å tilbringe så mye tid med venner og familie som mulig.
Det er bare 1 og en halv uke igjen av skolen så snart starter sommerferien og jeg kan fokusere på familie og venner enda mer. Nå som det er så kort til igjen av skolen begynner ting å roe seg litt, alle prosjektene og store oppgaver er ferdige og nå går vi stort sett bare over ting for den siste store prøven av året. (Liknende en tentamen)

I går var vårt siste track-meet, som også var den siste treningen, noe jeg er veldig glad over, haha. Imorgen er den siste offisielle konserten med koret, og ja, det er bare en hau av "siste" øyeblikk nå.

Håper dere alle begynner å bli klare for å ha meg hjemme igjen, for nå er jeg snart i ski igjen.

- Malin